10. Kampen om EF-medlemskap i 1961 til 1972

 

 

Trykk på bildene for større oppløsning og mer informasjon

 

 


Allerede i 1961 søkte Norge, i lag med Storbritannia og andre land, medlemskap i EEC, som EU het den gangen. Det var underskriftskampanjer og demonstrasjoner mot medlemskap. Frankrike la ned veto mot EEC-utvidelse. I 1970 søkte Storbritannia, Norge og flere land igjen, og motstanderne mobiliserte på nytt.

De store partiene i Norge, LO-ledelsen, arbeidsgiverforeningene og 90 prosent av media var for norsk medlemskap i EF (EEC vedtok å skifte navn i 1967 til EF). Mindre partier og grasrota i Norge var mot medlemskap.

Nei-argumenter: EF ville undergrave sjølråderetten og demokratiet.

Ja-argumenter: EF-medlemskap var nødvendig av økonomiske grunner, Norge ville greie seg dårlig som ikke-medlem.

Både Folkebevegelsen mot EF og Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid var aktive på Grünerløkka, og organiserte folkemøter på Grünerløkka Folkets Hus og demonstrasjoner som begynte i Birkelunden. Aktivister spredde utallige løpesedler og aviser.Tegning av Hans Normann Dahl. Eier: Riksarkivet

I landet som helhet stemte 53,5 prosent nei. I Oslo (66,5% ja-stemmer) og på Grünerløkka var det et flertall ja.

Stemmeresultater i valgkretsene på Grünerløkka 25.9.1972.
Frammøteprosenten varierte mellom 60 og 71 prosent.

Valgkrets JA (antall/prosent) NEI (antall/prosent)
Grünerløkka 1362 – 59,7 % 926 – 40,3 %
Nedre Grünerløkka 1352 – 57,9 % 982 – 42,1 %
Rosenhoff 2687 – 66,7 % 1339 – 33,3 %
Møllergata 1470 – 57,4 % 1089 – 42,6 %
Sofienberg 2588 – 61,4 % 1628 – 38,6 %
Hersleb 905 – 59,7 % 610 – 40,3 %
Vahl 1082 – 52,9 % 965 – 47,1%

Kilde: Aftenposten 26.09.1972, morgenutgaven.