12. EØS, Norge og Grünerløkka

 

 

Trykk på bildene for større oppløsning og mer informasjon

 

 


Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, mer kjent som EØS-avtalen, ble inngått i 1992. EØS-avtalen skulle sikre fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft mellom EU-landa og Norge, Island og Liechtenstein.

EØS-avtalen gjør det enklere for dem som vil skaffe seg billig arbeidskraft ved å utnytte arbeidsinnvandrere fra EU-land.

Grünerløkka påvirkes av EØS-avtalen på mange forskjellige vis: I store spørsmål som gjelder undergraving av tariffavtalene i butikk- og restaurantbransjen, i stadig mer kriminelle forhold i byggenæringen og i mindre spørsmål som matsminke.

Konkurransereglene gjør at mye offentlig virksomhet blir tvunget ut på anbud på tvers av lokale ønsker og behov.

Fagforeningene prøver å motarbeide slik sosial dumping ved å oppfordre arbeidsinnvandrere til å fagorganisere seg og ved å kreve samme lønns- og arbeidsvilkår for alle.

Men økt bruk av privatisering, anbudsutsetting av offentlige oppgaver, utskilling av virksomhet og stadig mer bruk av innleie istedenfor faste ansettelser gjør at stadig flere får merke de negative virkningene av EØS-avtalen.Fra 1. mai-demonstrasjon i Oslo 2014. Foto:Oslo Nei til EU 

I 2013 vedtok LO-kongressen at ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. Transportarbeiderforbundet har gjort et enstemmig vedtak om at Norge må si opp EØS-avtalen. EØS-avtalen ble innført uten folkeavstemning, på tross av sterke protester. Den har i dag langt større konsekvenser for folk i Norge enn da avtalen ble inngått. Stadig flere reiser nå kravet om en folkeavstemning om oppsigelse av EØS-avtalen. Nei til EU mener at Norge vil være bedre tjent med en handelsavtale med EU enn vi er med EØS-avtalen.