4. 17. mai med politiske kamptog

Trykk på bildene for større oppløsning og mer informasjon


Fra 1886 brukte arbeidere og fagorganiserte 17. mai til å markere politiske kampsaker – kampen for avgrensing av arbeidsdagen og for allmenn stemmerett.

I 1886 gikk stemmerettstoget til Grünerløkka. Det starta fra Tullinløkka med 700 deltakere, framme på Olaf Ryes plass var det 1500. Boktrykker Knudsen, formann for sosialdemokratene, holdt tale. Han sa blant annet at den gangen fedrene i 1814 skrev grunnloven, hadde de nok ikke tenkt at den store massen, arbeiderne, ikke skulle være frie i samfunnet. Dette toget var en protest mot kapitalistene, og en protest mot Stortinget og måten det hadde behandla stemmerettsforslaga på. Stemmeretten ville ikke bli innført om ikke dette toget vokste seg større år for år.17. mai-merke fra 1895 Eier: Arbark

I 1888 starta arbeidertoget på Ankertorget, gikk gjennom Søndre gate, over Nybrua, gjennom Storgata, via Jernbanetorvet, opp Karl Johans gate til Stortinget, og endte på Tullinløkka. Der holdt Bjørnstjerne Bjørnson tale. «Vi har samla oss til protest, myndige menns og kvinners protest mot at et mindretall nekter flertallet «frihedens øverste ret» og lager lover og fastsetter skatt uten å spørre flertallet,» sa han.

I 1889 gikk om lag 4000 i stemmerettstoget.

I 1898 vedtok Stortinget allmenn stemmerett for menn.

Fra 1899 inviterte kvinne- og fagforeninger til kvinnestemmerettstog 17. mai.