5. 1905 – da kvinnene sa JA til unionsoppløsninga

Trykk på bildene for større oppløsning og mer informasjon


7. juni 1905 gjorde Stortinget det vedtaket som oppheva unionen med Sverige. Mange kvinner ønska å delta i den folkeavstemninga som skulle stadfeste 7. juni-vedtaket. Fra 1901 hadde kvinnene avgrensa kommunal stemmerett, grunnloven sa ingenting om stemmerett i folkeavstemninger.

Da det viste seg at folkeavstemninga 13. august skulle være ei mannfolkavstemning, gikk kvinnene til aksjon.

Landskvindestemmeretsforeningen, med Fredrikke Marie Qvam som leder, bestemte at alle kvinner i landet skulle få mulighet til å skrive under på at de støtta 7. juni-vedtaket.

Underskriftslister ble lagt ut i forretninger, bibliotek og avisekspedisjoner over hele landet, og mange gikk fra dør til dør og samla underskrifter. Mange kvinner på Grünerløkka deltok i underskriftsaksjonen.

Den 22. august overleverte en delegasjon fra Landskvindestemmeretsforeningen 244.625 underskrifter til Stortinget, noen tusen kom litt seinere, i alt nesten 300.000 underskrifter på tre uker.

Mange kvinner på Grünerløkka deltok i underskriftsaksjonen i 1905. Om du vil se om noen av dine formødre skrev under, gå til www.stortinget.no og videre til Underskriftsaksjonen 1905. Eier: Stortingsarkivet

Mange kvinner på Grünerløkka deltok i underskriftsaksjonen i 1905. Om du vil se om noen av dine formødre skrev under, gå til www.stortinget.no og videre til Underskriftsaksjonen 1905. Eier: Stortingsarkivet

Denne aksjonen fikk mye å si for innføringa av full stemmerett for kvinner.

Av mannfolka som deltok i folkeavstemninga sa 368.211 ja og 184 nei til unionsoppløsninga.