8. Kampen mot fascismen og nazismen på 30-tallet

Trykk på bildene for større oppløsning og mer informasjon


På 1930-tallet var Grünerløkka prega av arbeidsledighet og streiker. Ofte var det rene gateslag mellom politi og streikende arbeidere. De som demonstrerte samla seg i Birkelunden og gatene rundt. På kommando red ridende politi rett inn i folkemengden. Dette skjedde på kveldstid, mange skolebarn var til stede, og mange ble skada av trampende hester.

De fleste arbeiderne på Grünerløkka var tilhengere av Arbeiderpartiet eller Norges kommunistiske parti. Hvitsnipparbeidere ble mistenkt for å være «høyrejævler». Gjennom aviser og radio fikk arbeiderne informasjon om hvordan fascistene i Italia og nazistene i Tyskland knuste arbeiderklassens organisasjoner og fengsla lederne.

I 1937 forsøkte Nasjonal Samling å holde valgkampmøte i Birkelunden. Agitatorene ble kjeppjaga av en rasende folkemengde – folk på Grünerløkka kjente godt til Quislings italienske og tyske forbilder.

1. mai på Dælenenga idrettsplass. Eier: Arbark

1. mai på Dælenenga idrettsplass. Eier: Arbark

Under den spanske borgerkrigen (1936-39) var det mange arbeidere på Grünerløkka som verva seg til De internasjonale brigadene for å delta i kampen mot Francos fascister. Mange falt eller havna i fangenskap, flere ble sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Av ca. 300 norske frivillige soldater kom rundt 100 tilbake i live.

I Birkelunden står en skulptur laga av Nils Aas. Tre grovhugne, skjeve granittblokker på sju/åtte tonn hver, to stående og en overligger: en portal, et gammelt bilde på døden. Skulpturen, avduka i oktober 1989, står der til minne om den spanske borgerkrigen, om de som dro og de som døde.

På bronseplaten står følgende dikt av Ingeborg Refling Hagen:

For VERDEN ga brigaden
men DEN ga verden tro
og fylte svikets avgrunn
og la seg selv til bro
Når verdensharpen en gang kan varsle bedre kår,
senk flagget kamerater for brigadens kirkegård.